London calling

NOTE: English translation below

Ok, så er overskriften et billig tjuveri, men pokker heller. London calling er en bra beskrivelse av det faktum at det Londonbaserte audiofirmaet Roksan har laget et sett høyttalere som setter dype spor i sjela. Bli med og lytt på Darius!

47 store sedler er ikke billig for et par stativhøyttalere. Roksan legger lista høyt her, jeg vil rett og slett sitere deres egen beskrivelse av plan og fokus, for jeg mener dette har en viss relevans for det jeg kommer til å si senere i artikkelen…:

Ja, det ovenstående er neppe en unik plan blant høyttalerprodusenter her i verden. Likeledes vet vi at det er sjelden det virkelig klaffer på alle forsettene på en gang. De gangene vi har vært i nærheten, har det alltid vært et eller annet; størrelse, pris og kompleksitet gjør som oftest et slikt produkt utilgjengelig for den gemene hop. Og, i sannhetens navn, Roksan Darius er vel ikke akkurat gratis den heller, men den er fortsatt et drygt steg unna det eksempelvis Raidho skal ha for sin konkurrent i klassen, C 1.1. Dessuten, selv om jeg mener det er nokså brutalt å forlange gode 7000 ekstra for de tilpassede stativene, finnes det fortsatt konkurrenter som forlanger det doble og mere til.

Roksan Darius er altså en middels stor stativhøyttaler, det er i hovedsak dybden som trekker størrelsen opp. Noe volum må til om man vil levere noe nedover i frekvensområdet, og det vil man, som kjent. Spesielt om man vil ha en 5,5-tommer i aluminium til å gjøre jobben. En del kontruksjonsmessige detaljer må dermed bestemmes, selvsagt, en av dem er jo at elementet må kunne bevege seg seriøst mye. I Darius’ tilfelle betyr dette faktisk hele 12 millimeter, ikke til å undres over at det kalles long throw… Nå er det også sånn at en bevegelse på over 1 cm må ta en viss tid, og selv om vi ikke snakker minutter her, er det tross alt et regnestykke hvor langt man skal bevege en 15-tommer for å flytte omlag samme mengde luft som denne 5,5-tommeren gjør i løpet av sin centimeter. Det blir ikke langt! Og da er det lett å trekke den konklusjon at 15-tommeren kan gjøre det kjappere, gitt at den har en rimelig motorstyrke (magnet) til å skyve med. Jeg skal ikke fordype meg mer i dette temaet, selv om det åpenbart vil si noe om hvordan høyttaleren løser sine oppgaver. Vi kommer litt tilbake til det, når vi snakker om lyden fra Roksan Darius, om et par avsnitt.

Roksan har så visst en god del rett i sine ovenstående utlegninger, Darius er en sjelden høyttaler, kan vi fastslå. På toppen troner altså den ekstremt luftige bånddiskanten, en ting er at den er kjent for sin begrensede spredning i det vertikale plan, Roksan har også valgt å begrense det horisontalt. en tydelig wave-guide (kall det gjerne et lite horn), sørger for å samle spredningen, fokusere energien og fyre i et smalere område enn elementet naturlig vil kunne gjøre. Dette har den sideeffekt at man høyner effektiviteten en smule, det kan også ha visse innvirkninger på lydbildet. Sikkert er det i det minste at det begrenser problemet med skarpe refleksjoner fra de nærmeste flatene, og akkurat dette er fullstendig hørbart. Disse høyttalerne låter nemlig mykt, innsmigrende og elegant så det holder, og de gjør det så å si uansett volumet du spiller på. Jeg nevnte så vidt de (dyre) stativene man kan kjøpe i tillegg, og la meg da si at det er gode grunner til at Reliant Motor Company i Tamworth ikke lengre produserer deres ikoniske modell Robin. Faktum er vel at de ikke lengre produserer noe i det hele tatt, men det nå en helt annen historie. Roksan hadde vel uansett ikke behøvd å teste ut trehjulskonseptet en gang til, men tross alt er de britiske til fingerspissene, så de måtte tydeligvis det. Så for å trekke historien kjapt sammen, informeres herved om at det finnes tilleggsutstyr (støttehjul?) tilgjengelig. Spesielt aktuelt for barnefamilier i møblerte hjem som ikke vil ha konstellasjonen av høyttalere og barn i en salig røre.

Inni høyttaleren er det ikke spart på stort, her finnes Mundorf kondensatorer, metalloksyd resistorer, forsølvede kabler, og diverse andre gjennomførte detaljer. På forsiden finner vi naturlig nok de omtalte elementene, mens på baksiden munner det hele ut i et par kraftige terminaler for bi-wiring, samt to godt dimensjonerte bassporter på hver høyttaler. Kassa måler drøyt 37 i høyde og dybde, mens fronten er behagelig slank med sine 20 cm. Til sammen har vi et par høyttalere som oppgis å ha en nominell impedans på 4 Ohm, og en følsomhet som gir oss 89 dB ut ved 1 Watt påtrykt effekt. Subjektivt oppleves det faktisk mindre, for selv om Roksan har hatt som mål å skape en lettdreven høyttaler, opplever jeg egentlig at den er temmelig effekthungrig. Derimot har de truffet blink på sine andre mål, dette er som nevnt en svært sjelden plante, Darius kan så visst imponere flere enn novisene innen hifi, dette er et kunstverk av en høyttaler, intet mindre.

Roksan Darius spiller med fylde, silkeglatt, innsmigrende, den omfavner lytteren med sin eleganse. Spesielt flott er det at de spiller så balansert og levende selv på (svært) lavt volum, dette er slett ikke alle høyttalere forunt å få til. Det må rett nok på bordet at ingen trær vokser opp mot himmelen, så Roksan Darius må nok også forholde seg til visse realiteter. Til tross for sin eleganse og dynamisk livlige oppførsel på lavere volum, viser den nær utrolige bassgjengivelsen at den ikke er helt ærlig. Det er en åpenbar pukkel her, men selv om den er åpenbar, er den forbannet intelligent tenkt ut. Det er først når man begynner å skuffe på litt seriøst med køl, at man oppdager en viss tendens til “entone-bass”, i det minste en viss mangel på nyansering nedover. Altså, relatert til den moderate størrelsen, så leveres det kopiøse mengder solid bass, det gjøres dessuten med ufattelig overbevisning og eleganse.  Men ser vi det i absolutte termer, er det fortsatt selvsagt at Aurum Vulkan eller Marten Coltrane for den del, er (mye) større høyttalere enn Roksan Darius. Men særlig mer overbevisende enn det Roksan her har fått til, skal godt gjøres på såpass moderat store høyttalere!

Endelig kommer vi til musikken. Det skal litt til å vippe den moderate kjempen Roksan Darius av pinnen med musikk. Begynner vi på den enkle siden med Sophie Zelmani og hennes låt “All about you”, kan Darius briljere på alle fronter på en og samme gang. Luftigheten er udiskutabel, dette er verdensklasse, det gir ingen mening å debattere hvorvidt du har hørt noe som er “bedre” på akkurat det, her er det åpent helt inn i uendeligheten. Stemmen gjengis med en salig mildhet, Sophie Zelmani er så nær, så nær, man nærmest føler hennes nærvær i rommet. De distinkte gitartonene har et deilig smekk, allikevel fullstendig blottet for hardhet, og de klinger og klinger. Samtidig kan vi “se” inn i et enormt rom med små elegante klanger, lydkulisser og tilstedeværelse. Fyldigheten i den totale gjengivelsen er i total balanse, og jeg har i grunn ikke mer å tilføye. Det er vel akkurat sånn det skal gjøres, tror jeg.

Så la oss like godt stupe tvers over banen, og la selveste Deep Purple foredra det purunge 70-tallets bombe av en låt, “Fireball”. Vi bruker 25-års utgaven (f…, selv den er jo 20 år gammel!) og kliner til. Jo, dette funker. Nesten. Darius har denne deilige, men balanserte fedmen som passer sånn musikk som hånd i hanske. Men den har også kun et liten basselement, som må sloss litt for å gjøre Deep Purple virkelige, og gi en slags følelse av realisme til Ian Paice’s stortromme. Spiller vi på moderat volum er det rene fryden. Men hallo, spille “Fireball” på moderat volum? Ja, det skulle tatt seg ut. Det er altså bare å vri opp. Her finner vi faktisk Roksan Darius’ grenser, lett som en plett. Roksan drømte om en lettdreven høyttaler, men McIntoshen’s lysende Wattmetre pirker opp mot 300-tallet. På den positive siden virker høyttalerne til å ta dette med stor ro, ingen vreng, ingen stress, det er fortsatt kontant og kontrollert, ingenting som stikker av. På den negative siden er det dog lett å høre at det dynamiske uttrykket, som briljerer på moderat volum, nå er helt borte. Høyttalerne har gått i metning, og har ikke mer å gi. Dermed blir det vel ikke akkurat sinna rock ut av dette her. Men pokker ta for en avslappet eleganse!

 Klassiske verker kommer vi ikke unna. Opus3 på platetallerknen, Bach, konsert i E-dur for fiolin og orkester. Igjen får Darius briljere, skinne. En viss overdreven mykhet (muligens), men for en tone! Dette er så innsmigrende at det knapt er mulig å slå av. Det flyter, det synger, det sprudler! Kontrollen er total, så lenge du lar høyttalerne leve i flytsonen, er det kun fantastisk. Jo, jeg har hørt det større, voldsommere, mer despotisk. Men har du et ikke alt for stort rom og en god stol å sitte i, har du alt du behøver for en stor, musikalsk opplevelse. Nydelig, Roksan!

Ja, Roksan Darius er en fabelaktig god allroundhøyttaler innenfor sine grenser. Den konkurrerer med alt som har vært laget av moderat store stativhøyttalere, uansett pris. Selvsagt er den ikke perfekt, men den har enkelte sider som er i nærheten. Den har luftigheten og elegansen fra det beste som kan skaffes for penger, og den underbygger denne luftigheten med en særdeles overbevisende illusjon av kraftfull bassgjengivelse.

Den kan leveres med et ikke helt vellykket stativ som ekstraustyr, jeg foreslår at de som kan leve uten det estetiske helhetsbildet, heller blåser noen tusen på solide, konvensjonelle stativer. Og jeg foreslår en kombinasjon med gjennomsiktige forsterkere med rytmikk og driv (gjerne Roksan’s egne, eller Exposure, for eksempel) som drivkraft bak superelegant kildemateriale. Nei, totalen blir selvsagt ikke billig. Så gode musikkopplevelser gjør dessverre sjelden det.

Til slutt: Å gå tilbake til mine store, flotte Arum Vulkan var opplysende. TIl tross for at også disse har strålende kvalitet i alle ledd, ble det en bokstavelig talt hard overgang. Mer rufs, mer summarisk, større selvsagt, men nesten som en elefant i glassmagasinet sammenlignet med Roksan Darius. Trodde nesten ikke det var mulig, men nå har jeg hørt det også.

For pasjonerte musikkelskere som liker moderat volum i moderat store rom er Roksan Darius formidabel. Og det er omtrent det som er å si om den saken.

Roksan Darius stativhøyttalere, kr. 47 000,- + stativer

Importeres av Moet Audio

ENGLISH TRANSLATION:

NOTE: The author’s native language is Norwegian, so English speaking readers please bear with me, if you find some strange passages here and there… 

Okay, the heading a cheap theft, but what the heck, “London Calling” is a good description of the fact that the London-based audio firm Roksan has created a set of speakers that’s inspired, no less. Let’s listen to Darius!

The asking price is not cheap for a couple of standmounts. Roksan has raised the bar quite high here, and, I will simply cite their own description of the plan and focus, ’cause I think this has some relevance to what I’m going to say later in the text …:

It had long been a dream of Roksan two create a reference loudspeaker that delivered an open, detailed sound, superior bass response and high efficiency housed in the modest dimensions of a stand mount design. The Darius S1 is the exciting result of this desire. For quite some time we havebeen working on Applying our knowledge of room acoustics into the design two create the best possible bass reproduction from a small cabinet.

The statement above is hardly a unique plan among loudspeaker manufacturers anywhere. Likewise, we know that the producers rarely hits bulls eye on all aspects at the same time. Sometimes we’re close, but there’s always something; size, price or complexity ofte makes such a product out of reach of the common man. And, in the name of the truth, Roksan Darius is not coming for free either, but it is still a significant step away from the natural contenders like Raidho C 1.1 or other in the same group. Moreover, although I think it is rather brutally demanding good 700 pounds extra for the custom racks, there are still  competitors demanding the double and more.

Roksan Darius is a medium-sized bookshelf speaker, it is mainly the depth that draws size up. Some volume is of course needed if one is in need of the lower part of the frequency range, and one is in need of just that, as you know. And, if you want a 5.5-inch aluminum to do the job, volume is indeed mandatory. Some design details must therefore be determined, one of them being a bass unit in need of moving a serious distance. In Darius’ case, this means no less than 12 millimeters, no wonder it’s called long throw… Now, that kind of movement must take a certain period of time, and, although we are not talking minutes here, it’s still a calculation how far a 15 inch unit must move, to engage the same amount of energy. The answer is: Not much! And then it is easy to draw the conclusion that the 15-inch unit can do it faster, given that it has reasonable engine power (magneto strength) at hand. I will not immerse myself more in this issue, although this obviously says something about how the speaker solves it’s tasks. We’ll come back to that when we talk about the sound from Roksan Darius.

OK, so Roksan is mostly right in their statement above, ’cause Darius is a rare speaker, indeed. First, throning on top, the extremely elegant and detailed ribbon tweeter. Being known for limited dispersion in the vertical plane, Roksan also opted to limit it horizontally. A distinct wave-guide is responsible for focusing the energy, making it fire in a narrower area than the tweeter naturally will be able to do. This raises efficiency a bit, plus having effects on the soundstage. First it’s limiting the problem caused by reflections from the nearest surface, and just that is completely audible. These speakers sounds soft, natural and elegant, abilities it keeps whatever volume you play.

I’ve already mentioned the speaker stands, just let me remind you that there are good reasons why Reliant Motor Company in Tamworth no longer produce their iconic model, Robin. (The fact is that they no longer produce anything at all, but that’s a completely different story). Roksan decided to test the three wheel concept again anyway, no soubt they’re British to the fingertips. But to cut a long story short, you’re hereby informed that there is an optional support available. Particularly relevant for families in furnished homes, that wants to avoid the constellation of speakers and children in a tremendous stir.

Inside, Roksan did not save, here you’ll find Mundorf capacitors, metal oxide resistors, silvered cables, and various other costly details. On the front naturally we’ll find the aforementioned drivers, while on the rear you’ll see powerful terminals for bi-wiring, plus two generously sized bass ports on each speaker. The speakers measures just over 37 cm in height and depth, while the front is comfortably slim with its 20 cm. Al in all we have a pair of speakers who is claimed to have a nominal impedance of 4 ohms, and a sensitivity that gives us 89 dB out at 1 Watt intput. Subjectively perceived it sounds less, and, although Roksan have aimed to create an easily driven speaker, I find it pretty power hungry. On the other hand, they hit a home run on their second goal, the bass, so Darius can certainly impress more than novices within hi-fi. The Darius is a work of art, nothing less.
Roksan Darius plays with a full bodied tone, silky smooth and coherent, it embraces the listener with its elegance. I find it especially impressive is that they play so balanced and lively even on (very) low volume; this is simply not something speakers normally do. But no trees grow all the way to the sky, so Roksan Darius will also have deal with certain realities. Despite its elegance and dynamic behavior at lower volumes, it also shows that the incredible bass response is not entirely honest. There is an obvious bass “hunch” here, but even if it is obvious, it’s damned intelligent implemented. When you really crank up, that you can detect a certain tendency to “one note bass”, or, at least a certain lack of nuance in the lower regions. Thus, related to the after all moderate size, it delivers serious amounts sturdy bass, even with an unimaginable conviction and elegance. But seen it in absolute terms, it is still obvious that Aurum Vulkan or Marten Coltrane, for that matter, are (much) bigger speakers than Roksan Darius. But designers will have a hard time  making it more convincing than what Roksan have made with this moderate size…

And now, the music, finally. We start carefully, serving the moderate sized giant Roksan Darius, Sophie Zelmani and her song “All about you”. The speakers are then is given the opportunity to excel on all fronts at the same time. The airy openness is indisputable, this is world class, and it makes no sense to debate whether or not you have heard something “better” at just that aspect; we’re listening through an open door to infinity. The voice is reproduced with a blissful gentleness, Sophie Zelmani is so close, so close, you can almost feel her presence in the room. The distinctive guitar tones have a delicious snap, yet no touch of hardness and the sounds just floats in the air. At the same time, we can “see” into a huge room, filled with a backdrop of a small elegant soundscapes and presence. The reproduction is in total balance, and I just don’t have more to add. I guess this is exactly how it should be done.

So let’s just as well plunge across the path, and let good ol’ Deep Purple light up thje room with the 70’s bomb of a song, “Fireball”. We use 25th anniversary edition (f … even that is already 20 years old!). Yes, this works. Almost. Darius has this delicious but balanced “obesity” that fits this type of music like a glove. But remember the small woofer, it will have to fight to make Deep Purple sound realistic, and provide some sort of realism to Ian Paice’s bass drum. Playing at moderate volume, it is pure joy. But hello, play “Fireball” on moderate volume? That would have been something, wouldn’t it! No way but cranking it up. Here we face Roksan Darius’ borders, simple as that. Roksan dreamed of an efficient speaker, but McIntosh’s luminous Wattmeters touches the 300 Watts sign. On the positive side speakers seems to cope rather calmly, no distortion, no stress, it’s still firm and controlled. On the negative side, however, it is easy to hear that the dynamic expression, which excels at moderate volume, is now completely gone. The speakers have delivered it all, and have no more to give. Not exactly angry rock we’re listening to now. But what a relaxed elegance!
Classical works are not forgotten. Opus3 on the platter, Bach concerto in E flat major for violin and orchestra. Again the Darius shines, excels. A certain excessive softness (possibly), but what a tone! This is so ingratiating that it is nearly impossible to turn off. It floats, it sings, it sparkles! The control is total, as long as you leave the speakers in their comfort zone, it’s just amazing. Yes, I’ve heard it larger, more violent, more despotic. But given that you have a not too large room and a comfortable chair to sit in, you have everything you need for a great musical experience. Lovely, Roksan!
Yes, Roksan Darius is a fabulous allround speaker within its own borders. It competes with everything that has been created of moderately large standmounts, regardless of price. Of course it is not perfect, but in some aspects, it’s very close. It has the air and the elegance of the best that can be obtained for money, and underpins this elegance with a very convincing illusion of powerful bass reproduction.
It can be supplied with a not entirely successful stand as additional equipment, I suggest that those of you who can not live without the aesthetic overall picture, rather blow a few bob on solid, conventional speaker stands. And I suggest a you put the speakers in combination with transparent amplifiers with rhythm and drive (preferably Roksan’s own, or Exposure, for example). No, the total will of course not come cheap. This type of great performance unfortunately rarely do.
Finally: going back to my great Arum Vulkan was enlightening. Yet despite the latter’s brilliant quality at every aspect, it became literally a hard transition. Simpler, almost like an elephant in the wine shop, compared to the Roksan Darius. I hardly believed it was possible, but now I’ve heard that too.
For passionate music lovers who enjoy moderate volume in moderately sized rooms, Roksan Darius are formidable. And that’s about all there is to say about that matter.