Total Mitchell & Johnson

Jeg testet nyss Mitchell & Johnson’s nettverksspiller. Litt av en start, men store forventninger kan være skumle, så når vi nå sjekker ut et komplett M&J- anlegg, står da resultatene til forventningene?

Full pakke!
Full pakke!

Jeg har altså nå satt sammen tidligere nevnte nettverksspiller med CD-spilleren CDD201V og forsterkeren SAP201V. Alt dette styres fra den samme fjernstyringen som fulgte med nettverksspilleren. Jeg har vel røpet i et aldri så lite dagboksnotat tidligere at dette anlegget satte meg litt ut, men heldigvis, skal jeg kanskje si, har tilvenning, spilling og lytting moderert opplevelsene noe. Det hadde vært litt i overkant for meg selv, nemlig, dersom dette tross alt billige anlegget hadde utfordret oppsett i helt andre prisklasser. I dagens samfunn, der blant annet diverse klasse D-varianter utfordrer gamle konstruksjoner med stor kraft, har nemlig veldig god lyd alle muligheter til å bli allemannseie. Jeg er vel av den oppfatning at bl.a. NAD D3020 er en svært god inngangsportal til god lyd, og det er nøyaktig i denne prisklassen dagens testede forsterker skal matches. CD-spilleren må på sin side møte en elegant spiller som Marantz CD5005 i prisklassen, så her gis heller slett ingen walk-over.

Kjærlighet til musikken...
Kjærlighet til musikken…

Ovennevnte nettverksspiller er tidligere omtalt, men jeg skal ta med et par faktaopplysninger, uansett. Den har et nokså uvanlig lavt utgangssignal, hvilket gir den et visst handicap i direkte sammenligning med andre produkter. Jeg nevnte ikke dette i min opprinnelige artikkel, men jeg foretrekker sterkt å mate den digitalt til forsterkeren, alternativt til en separat DAC, dersom forsterkeren ikke har digitale innganger. Ikke fordi de analoge utgangene ikke makter oppgaven, men rett og slett fordi det blir litt klønete dersom du har veldig forskjellig signalstyrke på forskjellige innganger. (Nå skal det også sies at jeg opplever digitalinngangene på M&J-forsterkeren å være en enda bedre løsning enn analoginngangene, mer om dette senere). Ellers benytter M&J’s nettverksspiller en digital behandling av komprimerte signaler, for å forsøksvis gjenskape lyden så nær opp til ukomprimert som overhodet mulig. Jeg skal snakke mer om klangene fra dette anlegget senere, men helt kort tror jeg faktisk de er inne på noe her…

Fra toppen: Forsterker, CD-spiller, nettverksspiller
Fra toppen: Forsterker, CD-spiller, nettverksspiller

CDD201V er basert på Sansui CDD201V, mens forsterkeren er basert på Sansui SAP201V, og disse ser til forveksling helt like ut. Nå hevder M&J å ha brukt sine ressurser på å gå gjennom kretsene for å sjekke ut forbedringspotensialet, og at disse nye M&J-produktene dermed ikke er identiske med tidligere Sansui-modeller. På direkte spørsmål om hvilke endringer som er gjort, svarer produsenten (Paul Mitchell) i mail at det i hovedsak dreier seg om forbedring av kvaliteten på det han beskriver som “nøkkelkomponenter”.

Finn nøkkelkomponentene! :)
Finn nøkkelkomponentene! 🙂

Vi lytter til CD-spilleren først, jeg har matet spilleren til flere forsterkere, analogt og digitalt, og dette har faktisk gitt en del interessante resultater. Bemerk at dette pr. i dag er en av de rimeligste, rene CD-spillerne med visse lydmessige aspirasjoner man kan få tak i. Selvsagt finnes en haug altetende masseprodukter fra lavkostland i lavpriskjedene, men CDD201V er altså laget for musikkelskere. DAC’en i denne spilleren en Mediatek-variant, for meg et ubeskrevet blad i hifi-sammenheng, først og fremst benyttes dette fabrikatet mest i smart-phones, og da av rent prismessige årsaker. I sannhetens navn er jeg vel i utgangspunktet ikke så overveldet av det jeg hører fra denne spillerens analoge utganger. Matchet direkte mot min velbrukte Pioneer multi-maskin, (modifisert av salig Steen Duelund), oppleves forskjellene å være hørbart i favør av Pioneer-spilleren, da sistnevnte har mer dynamisk sting, er åpnere, og gir en touch mer fargerik fremstilling av musikken. Som jeg ofte opplever ved direkte sammenligning av rimelige digitalkilder, er forskjellene såpass små at det ikke nødvendigvis har stor betydning, heller. Digitalinngangen på forsterkeren er vel mer på nivå med Pioneer’en, dog annerledes. M&J’ CD-spiller legger mer fokus i mellomtonen, den er mer “på”, der Pioneer er en touch varmere og luftigere. Årsaken til sistnevnte tror jeg er å finne i bassområdet, der universalspilleren oppleves å være noe tyngre og mer detaljert i gjengivelsen. På rent akustisk musikk er de opplevde forskjellene små, men noe tydeligere på rock, der nettopp dette mellomtonefokuset kan oppleves å være mer mot det harde, enn den smule mer eleganse de dyrere spillerne leverer. I sin moderate prisklasse klarer allikevel CDD201V seg helt fint, glem ikke at Pioneer’en vi her snakker om var mye dyrere for mange år siden, og at den i tillegg har vært håndspålagt av en guru fra selveste Danmark! Konklusjonen på dette avsnittet blir jo åpenbart; det er ikke bare nettverksspilleren du skal mate digitalt til forsterkeren, gjør det samme med CD-spilleren, så har du full kontroll på begivenhetene.

Gode høyttalerterminaler også!
Gode høyttalerterminaler

Forsterkeren, SAP201V, er en 2 x 40 Watter, rett nok relativt optimistisk angitt med 0,8 % forvrengning med kun 1 kHz sinuskurve ved 8 Ohm impedanse. Realistisk sett betyr dette et eller annet sted i 20 – 30 Watt-området, det er altså helt åpenbart at vi skal velge lettstyrte, og gjerne temmelig følsomme høyttalere til denne forsterkeren. Effekten ved 4 Ohm oppgis med de samme kriterier til å være 50 W i hver kanal, mens peakeffekten oppgis til 150 W. Sistnevnte oppgis ikke med antall kanaler dette fordeler seg på, en eller to, men jeg har mine mistanker… Dette er altså ikke på noen måte en kraftpakke, det er dermed andre kriterier man skal velge denne forsterkeren ut i fra.

Byggekvaliteten er god, spesielt bemerkes høyttalerterminalene, som til forveksling ligner WBT. På baksiden finnes inngang for RIAA og 4 linjeinnganger, samt koax og optisk digitalinngang. På framsidsen finnes dessuten en ekstra inngang i form av en 3,5 mm for telefoner og desslike. I tillegg finner man også der en 6 mm hodetelefonutgang, alt jeg savner nå, er USB. Men man kan ikke få alt her i verden, og for drøye 3,5 tusenlapper blir ikke kiloprisen brutal, heller, når hele herligheten veier inn med knapt 7 kilo.

RIAA-trinnet er ikke imponerende. Eller, i utgangspunktet er det vel relativt imponerende at det i det hele tatt finnes, men deretter er det mer på det jevne. Det fungerer bra nok til en rimelig spiller av de evigvarende (og tidvis gode!) japanske direktedrevne variantene, eller en innstegsmodell fra ProJect. Men min, i denne sammenheng, fullstendig overkill Acoustic Solid / Origin Live / Audio Note-kombinasjon ble relativt effektivt begrenset av enkelheten i dette RIAA-trinnet. Fair enough; det burde være selvsagt at vi ikke har å gjøre med eksklusive løsninger i denne prisklassen. Det mangler diverse både på klanger og tonal balanse, dette trinnet er nokså mellomtonefiksert, med en tendens til kjølighet i formidlingen. Jeg vet jeg er kresen på RIAA-trinn, så bær over med meg, dette er selvsagt innenfor rimelighetens grenser, men det er ikke den endelige løsning for dyre vinyloppsett. Og, for ordens skyld, det er kun moving magnet som er spiselig for denne platespillerinngangen.

Gode digitalinnganger
Gode digitalinnganger også!

Derimot gleder det meg betydelig å snakke om digitalinngangene. Og i sannhetens navn er nok dette av betydelig større interesse i 2015, enn et RIAA-trinn av rimelig kvalitet. Innebygget i SAP201V finner vi nemlig en Wolfson WM8761 24/192 DAC, og denne er god! Jeg har i forbindelse med denne testen nemlig begynt å lure på om det var de analoge inngangene på forsterkeren, eller de analoge utgangene på CD-spilleren som var problemet. Jeg har testet og tvilt meg fram til at det er litt motsatt, det er faktisk digitalinngangene som er såpass gode at de på sett og vis setter analoginngangene litt i skyggen. Vi snakker selvsagt heller ikke her om en eksklusiv DAC, den benyttes i rimelige CD-spillere fra eksempelvis Cambridge og Onkyo, så den er ikke ukjent i digitalkretser. Jeg tror allikevel noe av årsaken til den fornuftige elegansen i lyden fra de digitale inngangene ligger i kort signalvei og minimal analog manipulering. Som tidligere nevnt er det close call mellom forsterkerens digitalinngang og min Pioneer-spiller, litt avhengig av musikken som ble avspilt, likte jeg den ene eller den andre best, kvalitativt kan jeg ikke bestemme noen klar vinner.

Gjennomarbeidet digitalkort
Gjennomarbeidet digitalkort

Forsterkeren har et ess oppe i ermet, heldigvis, og det dreier seg om klanglige kvaliteter. Nå må vi snakke litt om belastning, for her kan du hente mye godlyd, om du gjør det rett. Spiller du mest akustisk (klassisk, jazz, vokal, etc.) vil Audio Note AX1 og enda mer AX2 være reale treffere. Jeg aner lyden nemlig av Rega og Naim når jeg kobler M&J opp mot AN høyttalere, det blir en deilig ro og gode klanger, klart bedre enn forventet i denne prisklassen. Heller du mer mot rock, bør høyttalerne ha høyere følsomhet, Klipsch vil jo være åpebare makkere. Kan du få tak i B3 er det et soleklart valg, mens RP250 også vil gi mye, tøff moro. Spiller du litt av hvert, vil en høyttaler som Tannoy Mercury kunne gi mange gode stunder, likeledes mindre modeller fra Monitor Audio. Ettersom jeg er litt sær på dette med ren og skjær brutalitet, ville jeg nok selv velge meg de minste modellene fra Audio Note til dette oppsettet, det musikalske budskapet ble med disse så tydelig og levende at jeg bare bøyer meg i støvet. Sjekk ellers med importøren om det finnes fornuftige modeller også fra Kudos, da disse også innehar nøyaktig de egenskapene et slikt oppsett behøver for å synge.

Jeg nevnte innledningsvis at SAP201V møter konkurransen fra NAD D3020 i prisklassen, og utfallet her er langt fra gitt. NAD vil nok kunne oppleves mer detaljert og silkeglatt, men det er min påstand at den også vil farge alle klangfargene mer i retning pastell, slik at noe av livet forsvinner fra musikken. Jeg tror dermed det vil koke ned til smak og eventuelt behov for RIAA eller USB.

Fiffig med oppnedtekst, sist sett hos Naim

Uten å ha lagt for mye arbeid ned i det, har jeg også tvunget hodetelefonutgangen til å drive en egentlig altfor kresen hodetelefon, i form av en Beyerdynamic T1. Dette fungerte overraskende bra, faktisk, ikke av de luftigste jeg har hørt på denne hodetelefonen (selvsagt), men også her ble de klanglige egenskapene tydelig formidlet. Et slikt analyseredskap understreket dermed greit at det jeg hørte med Audio Note høyttalerne ikke var en tilfeldighet. Og selv om jeg har noen (små!) naturgitte innvendinger mot luftigheten, er den uansett i et landskap som står seg urimelig godt. Med en såpass høyimpedant hodetelefon som T1, kommer også dynamiske innspillinger mer til sin rett, jeg er svært positivt overrasket over denne kombinasjonen. Jeg mener dermed at om du også vil lytte i stillhet, men mer tilpasset prisklassen, kjøp en Beyer DT 770 Pro i 250 Ohm versjon, og du behøver virkelig ikke en separat hodetelefonforsterker.

Konklusjonen på dette må jo bli at vi ønsker Mitchell & Johnson varmt velkommen! Alle de testede er gode allroundprodukter som konkurrerer steintøft i innstegsklassen. Her har NAD, Yamaha, Marantz og Rotel nå fått svingode konkurrenter på banen, spesielt vil jeg fremheve den nokså unike nettverksspilleren. Det sagt, så mener jeg også at forsterkeren har et par særdeles gode egenskaper som vil bli omfavnet av musikkelskere på lavbudsjett, de klanglige kvaliteter, digitalinngangene og hodetelefonutgangen er virkelig flotte saker. CD-spilleren er mer på det jevne, men også denne står seg greit i klassen vi snakker om, i praksis koker det vel ned til om du vil ha alle apparatene med likt design, og i så fall passer i hvert fall spilleren perfekt inn. For priser de fleste har råd til, har vi nå fått enda en herlig, musikkformidlende gledesspreder i budsjettklassen!

WLD211+T Streamer, kr. 4800,-

CDD201V CD-spiller, kr. 2980,-

SAP 201V Forsterker, kr. 3690,-

Importør: Moet

Budsjett på test

Mitchell & Johnson komplett!

For øyeblikket gjør jeg unna siste rest av innspilling / tilvenning / oppvarming av Mitchell & Johnson komplett oppsett; Streamer, CD-spiller og forsterker.

Dette anlegget er faktisk av en slik karakter at jeg er litt satt ut. Visst har NAD fornyet budsjettklassen med sine små klasse-D forsterkere, men den lille, elegante 3020-forsterkeren, skal nok måtte titte seg bekymret over skuldrene når M&J SAP201V nå entrer arenaen.

Håper å ha ferdig en artikkel i løpet av kommende uke, der også deres CD-spiller blir med på moroa.

Mitchell & Johnson streamer

Fortid, nåtid og fremtid i en og samme boks

WLD+211T, liksom. Bevare meg vel, kunne de ikke funnet på et noe  mer fiffig modellnavn? Men samma det, vel, så lenge det spiller. Og akkurat det gjør det!

 

MitchellJohnson streamer

Duoen Mitchell & Johnson startet opp sitt firma i 2011, og etter noen sidesprang med Sansui-navnet, har de nå konstruert sin egen serie med budsjettapparater, tilsynelatende basert på Sansui-modellene, og særdeles fornuftig bygget i lavkostland. De går rett i strupen på Cambridge, NAD, Rotel og eventuelle andre jeg har glemt, og som du vil se, gjør de det med en sånn stil at konkurrentene bør få en bekymret rynke i panna, i det minste.

I dag skal vi sjekke ut streameren WLD+211T, absolutt et apparat som passer som hånd i hanske inn i dagens medievirkelighet. For selvsagt er dette mer enn bare en streamer. Det er også en internettradio, og det er DAB. Og FM! Dessuten slutter det ikke der, heller. Foran finnes nemlig også en USB inn, videre kan utgangsvolumet på analogutgangene styres, og dermed kan den på sett og vis fungere som forforsterker. Men akkurat det er dessverre ikke helt rett fram, mer om dette senere. For øvrig har den også digitale utganger, om du vil trekke opp kvaliteten med ekstern DAC.

M&J streamer bakside

Nå er det altså sånn at WLD+211T har et par søsken, da i form av en integrert forsterker, samt en CD-spiller. Disse kommer jeg tilbake til i løpet av nærmeste uke, i dag har vi mer enn nok å gjøre med dette multiapparatet. Den har vært koblet opp med litt forskjellig utstyr, fra et fornuftig priset oppsett med stativhøyttalere, via litt horn og sånt, samt til en McIntosh 8000 som driver et par Aurum Vulkan. Det viktigste som kan trekkes ut av testene er det poenget at dette hypermoderne Mitchell & Johnson-produktet, er at den gjør seg aldri bort. Det jeg forsøker å si er at den låter fornuftig selv i det mest avslørende oppsettet, og det er faktisk ikke nødvendigvis så selvsagt som det burde være. Jeg vil vel ta et lite forbehold hva angår lyden fra DAB, men det er nok helst et medieproblem, mer enn et apparatproblem. Bruk heller internettradio, er vel mitt tips her.

Men la meg rykke tilbake til start. Jeg har etterhvert satt opp en del typisk moderne utstyr, hvilket altså innebærer en eller annen prosess med kobling til drivere og nettverk, med komponenter som ikke forstår hverandre, generell standardforvirring og all slags skit som hører med i 2015. Å sette opp WLD+211T var allikevel som en tur i parken, jeg behøvde ikke en gang laste ned bruksanvisningen! Og da mener jeg faktisk laste ned, for i tidsriktig ånd ligger lite papirer med i esken fra fabrikk. Du finner uansett alt på produsentens nettsider. Det eneste bitte lille irritasjonsmomentet var at USB-inngangen på fronten ikke er direkte Apple-kompatibel, men akkurat det bryr meg lite, så lenge maskinen har et fornuftig trådløst grensesnitt. Og det har denne streameren. Jeg anser uansett ikke dette som et high-end produkt, dette er forbrukeraudio for vår tid, med alle muligheter, og med fremtiden for sine føtter. Dessuten, med de nevnte digitale utganger, kan du uansett gjøre så å si hva du vil med signalet.

Skjermbilde 2015-12-22 kl. 15.36.32

For undertegnede er det Spotify’s elegante iPad-løsning som er hovedattraksjonen med en streamer, selv om jeg håper at også Tidal HiFi blir allment tilgjengelig med et like fornuftig grensesnitt, for oss som bryr oss litt ekstra om lyd. Det er på vei, men i skrivende stund kjenner jeg ikke til om det er på tur inn hos Mitchell & Johnson også, men man kan jo håpe. Spotify Connect er uansett installert på Mitchell & Johnson WLD+211T og har vært i utstrakt bruk i testperioden. Og her kommer etterhvert altså den (begrensede) forforsterkermuligheten inn i bildet. Man kan nemlig styre volumet både manuelt med dreiebryter, eller direkte fra iPad ved avspilling av musikk. I sistnevnte tilfelle må man laste ned en app ved navn Undok, som gir deg full fjernstyring av apparatet på elegant vis. Volumstyringen er ikke en løsning jeg spesielt anbefaler, men dersom du har aktive høyttalere, er dette dog en fornuftig mulighet som kjapt setter sammen et elegant, lite anlegg for småpenger. Derimot er jeg svært imponert over DAB og Internettradio-løsningen på denne appen, dette er jo helt rått bra. Jeg behøvde fortsatt ingen bruksanvisning, og husk jeg er en halvgammal imbesil som fortsatt sverger til rør og vinyl! Hele verden for mine føtter i løpet av få minutter, uten et eneste banneord, slå den!

Foto0070 (2)

I stedet for at jeg skal skrive en mengde om hva denne maskinen forstår og ikke forstår av ymse formater, foreslår jeg et besøk på Mitchell & Johnsons hjemmesider, der finner du alt du behøver vite om denslags. Det eneste du kan legge merke til, er at Bluetooth ikke er en del av konseptet. Som lydinteressert savner jeg det virkelig ikke, men jeg kan vel tenke meg at noen kan komme til å gjøre det. Min avholdte Marantz har Bluetooth, men jeg tror at det er det eneste tekniske detaljen den har mer kontroll på enn M&J’n. På alt annet er den testede streameren et betydelig enklere produkt i bruk, dessuten har den et helt hav bedre display, dette gir jo virkelig mening selv i lytteposisjon, dessuten har du plenty med info også på iPad’en, når nevnte app er i bruk. Marantz? Før siste oppgradering fikk jeg ikke en gang den dedikerte appen til å fungere, selv om den ble lastet ned fra Marantz selv! Omsider fungerer nå denne også på flott vis, men det tok sin tid, gitt.

Men over til lyden, ikke helt uinteressant for oss lydfreaker. Den gjør seg som nevnt aldri bort, alt som serveres på den rette siden av FM og DAB, er så definitivt kvalitetslyd. Internettradio fra NRK er helt greit, mens allerede over på Spotify Connect, er vi på trygg lydmessig grunn. Spotify gir noen mediebestemte begrensninger, men mesteparten av disse ligger på klang og dynamikk. Det skal sies at M&J WLD+211T også bremser litt på nettopp disse to egenskaper, men i sannhetens navn er dette et strålende produkt til en særdeles fornuftig pris, jeg skremmes ikke på noen måte av det jeg hører fra den.

For å narre ut de innerste hemmeligheter, satte jeg en USB-stick i fronten, men fikk sporenstreks problemer. Men for å ta det beste først: Som jeg etter hvert ble tilvent fra WLD+211T, var det innledningsvis helt rett fram å spille av også fra USB memory stick. AAC (.m4a) filer er barnemat. Spiller i samme kvalitetsklasse som Spotify, selv om jeg  vel hadde ventet meg en smule bedre. Spotify er en anelse spissere i klangene enn nevnte AAC-filer, men ikke dramatisk. Jeg likte vel USB inngangen ørlite bedre enn trådløs Spotify, men dette er uansett innenfor de mer subjektive bedømmelseskriterier, og ikke en objektiv beskrivelse av hva som er best. Går vi over på hi-rez wav-filer, lastes disse enkelt og hurtig, og synes på skjerm og app, men avspillingen gikk ikke helt etter planen. Eller, det vil si, den spilte det, jeg kunne til og med høre at det var til dels mye mer rom og klanger enn med Spotify og .aac, men et eller annet slet den med, for dette skurret! Forsøkte så med .flac, og den kunne ikke en gang avspilles. Inn i tenkeboksen, testet med annen nettverksspiller uten problemer. Ved nærmere sjekk, viser det seg at den høye oppløsningen var problemet, og filer opp til 24/48 setter faktisk grensen for full lesbarhet i denne spilleren. Litt nedskalering på filsiden, og alt var på stell. Og, ikke overraskende, filer med CD-kvalitet er tross alt de som spilles best også på M&J WLD+211T, godt å vite for de som vil finne ut hvor langt man kan strekke dette apparatet rent lydmessig.

Men over til det mer hverdagslige, så kan vi prate litt om hvordan den står seg med gode Spotify-låter. Den dvelende, stillferdige låta “All about you” med Sophie Zelmani klinger greit, og opprettholder mye av den magiske stemningen som ledsager denne sangen. Jeg har hørt den med mer liv i mellomtonen, visst har jeg, for det er tendenser til en litt “gjerrig” utklingning fra denne spilleren. Har sagt det før, og sier det igjen, dette skal ikke være high-end, så alt er godt innenfor det som kan forlanges av kvalitet.

Den luftige og fyldige låta “Unify” med Dominic Miller greier seg nydelig fra nedre mellomtone og oppover, svært lettflytende og elegant er det. Flott innsyn og behagelig klangstruktur. Jeg overraskes dog litt på den negative siden over de dypeste, lange, mye basstonene i denne låta. M&J-streameren går hele veien ned, men mer diskrét enn jeg er vant med, og med klart mindre oppløsning enn normalen. Alt i alt bestått, men ikke så mye mer, egentlig. Men nå ser jeg jo selv at det er selveste hifi-snobben som skriver, jeg kunne like gjerne valgt å fokusere på det positive i en fortsatt kommunikativ og godt balansert helhet.

Går derfor videre på Johann Sebastian Bach, og hans nydelige konsert for to fioliner og strykerorkester (Deutsche Grammofon), og selv undertegnede er ikke så snobbete at jeg klarer kritisere dette her. Nydelig orden, behagelig, glatt klangkarakter, og brukbart med luft og rom rundt instrumentene. Selv kresne høyttalere som Aurum Vulkan nyter av dette signalet, ingen hardhet eller utskeielser å spore.

Vi tør derfor også sjekke ut litt nyere heavy fra det britiske bandet Baroness, og deres nye skive “Purple”. Denne behandles med nødvendig respekt, en viss beherskelse finnes her, men såpass bør det i grunn være for å unngå at det blir skarpt. Det leveres nemlig med en passe mengde fylde og avslappethet i gjengivelsen, dette sikrer et godt, men allikevel tungt og ryddig uttrykk. Jeg kan trygt fastslå at allroundegenskapene finnes her i fullt monn.

mitchellJohnsonStack

Alt i alt nøler jeg ikke med å utrope denne streameren til årets nykommerprodukt. Den er selvsagt ikke siste skrik i lydmessige undre, men den spiller så fornuftig at det er uangripelig, den har en brukervennlighet utenom normalen, den fungerer lytefritt, den er lettvin, elegant og flott på alle måter. Et fullstendig supert produkt for nåtiden og fremtiden, samtidig som den har dype røtter i fortiden, dette er vel alt man kan ønske seg av en kilde av i dag.

Innertier fra Mitchell & Johnson!

Mitchell & Johnson WLD+211T, streamer, radio, internettradio alt-i-ett-boks, kr. 4800,-

Importør er Moet Audio

Ute igjen…

Sitter i Utlandet, verdens største land, og gleder meg til hjemkomsten. Masse nytt å rapportere om, og, ikke minst, ta en tur til hr. Redacteur Vadseth for en spennende lytt på noe helt, helt spesielt…

I første omgang skal jeg altså ta meg av moderne, engelskkonstruerte komponenter, men det ligger også noen morsomme ørepropper go en liten digital dings på vent.

Og plutselig er det jul!

🙂

Nygammel utfordrer

Velkommen Mitchell & Johnson!

De het vel egentlig Sansui for litt siden, men har omsider tatt på sin egen ham. Nå heter de Mitchell&Johnson, og utfordrer i innstegssegmentet. Og hvilken utfordrer!

MitchellJohnson streamer

For øyeblikket har jeg streameren til innspilling, deres forsterker og CD-spiller i samme serie kommer så snart jeg får tid, må ta det i tur og orden. Vi snakker altså om 3 hypermoderne produkter som ligger i prissegmentet mellom 3 og 5 tusen, der streameren er den dyreste. Og dette må da være årets julepresang til hjemmet eller ungdomsrommet?

Streameren er den første av arten jeg har satt opp i nettverket uten å åpne bruksanvisningen en eneste gang, her overgår de jo japanerne så det holder! Superenkelt. Og den spiller elegant fra første strofe, enten den spiller nettradio, Dab+ eller Spotify Connect, bare for å nevne noen få av mulighetene denne geniale boksen har.

Jeg skal så snart jeg rekker det komme med mer om hvordan den låter, og hvordan dens makkere klarer seg, inntil videre får jeg nøye meg med å si at det som kommer fra Spotify er slentrende, elegant og lettlikt, så langt er jeg udelt positiv. Men som sagt, mer følger etter en del timer innspilling og testing av ymse innganger.

Inntil jeg kommer tilbake med mer, kan du få info hos importøren, Moet Audio.

Stay tuned! 🙂

 

 

Oppdatert!

Bare kort innpå for å fortelle en episode fra selve virkeligheten. I dagens samfunn oppdaterer saker og ting seg helt av seg selv. Det var derfor med en viss spenning jeg oppdaget at min nokså ustabile (men vellydende) Marantz NA6005 ønsket å oppdatere seg.

Det hele er en såre enkel prosedyre. Displayet forteller hvilke knapper du skal trykke på, deretter ber den deg holde fingrene av fatet. Det tok vel 5 minutter via det trådløse nettverket før alt var i boks.

Og resultatet er fantastisk! Maskinen er nå stabiliteten selv, og har etter oppdateringen ikke mistet verken trådløst nett eller Spotify Connect en eneste gang. Lyden er så vidt jeg kan bedømme ikke berørt av oppdateringen på noen som helst måte, hvilket ikke er særlig overraskende. Et godt produkt er dermed blitt enda bedre. Nå er det bare å vente på neste oppdatering, som med litt flaks vil inneholde en like glitrende løsning for Tidal, som den i dag har for Spotify.

🙂