Unison glede

Renraset rør rocker Rognliens residens! Ryddig, røff, rå, rolig, rikholdig, ressurssterk. Rachmaninoff, Rainbow, Reiersrud, Ramones. Unison glede i det jeg gleder meg til å beskrive besøket fra Unison Reseach og deres integrerte forsterker S6. EL34, 30 Watt, snaue 30 kilo, og et hav av musikkglede!

Elegant, solid

Ingen tvil om at det er solid stoff, dette her. Såpass oppdages bare ved det faktum at det koster en halvgammal gubbe litt lyder fra både kropp og sjel bare det å løfte den på plass der foran på podiet. Dessuten, i skrivende stund kommer jeg fra demo av et flermillioners anlegg, og jeg kjenner fortsatt at det er godt å droppe ned i lytteposisjon foran en velkonstruert, EL34-basert, integrert forsterker. Hvorfor? Se innledningen. Fordi den spiller alt, fordi den er i balanse, fordi den ikke overdriver, fordi den ikke underkommuniserer, fordi den leverer! God hifi skal være enkel å få til, den skal være underholdende, den skal evne å levere et musikalsk budskap til folk flest, for det er visst vår tur nå, sies det.

Men før vi går løs på musikken, la oss se litt mer på det mekaniske og tekniske her. Jeg skriver altså at dette er en EL34-basert forsterker, i dette konkrete tilfellet må jeg komme med et lite forbehold. For EL34 kan stort sett lett byttes med KT77 eller 6L6, og i testeksemplaret sitter det faktisk KT77, når sant skal sies. Det betyr lite annet enn at det finnes en viss fleksibilitet her; sånn rent generelt er det ikke nødvendigvis så store forskjeller på de nevnte rørtyper, men det kan alltid oppleves mye moro med gode rør, både på driver- og effektsiden. Vekten peker ellers på det svært viktige faktum at her er det solide trafoer, sånt behøves på rørforsterkere med moderat effekt. Merk at fordi jeg er som jeg er, og hardnakket påstår at rør på lett last så og si alltid slår de fleste forsterkere på all last du kan finne på, har jeg altså valgt minste motstands vei atter en gang. Det betyr i klartekst at jeg gidder ikke kaste bort tiden ved å enda en gang bevise at moderat motoriserte rørforsterker ikke liker tung last; jeg bruker lett last og høy effektivitet i alle nevnte eksempler. Noe annet skulle tatt seg ut!

Så i korte trekk ser vi her på en EL34-bestykket forsterker, men merk deg at den er koplet som single-ended, ultralinear, ren klasse A (selvsagt!); litt uvanlig at vi finner 3 rør pr. side, dermed omtrentlig 2 x 30 Watt i stedet for de noe mer vanlige 2 x 20 Watt fra 2 + 2 utgangsrør som skaper en mer “normal” EL34 forsterker. Foran disse 3 utgangsrør sitter et annet svært anvendelig rør som driver, nemlig 12AX7 / ECC83. Det vakre med disse er at her finnes også et godt utvalg av spennende rør fra gamle dager (New Old Stock, NOS), som kan gjøre opplevelsen fra denne forsterkeren enda mer intens, uten at det behøver koste deg verken teaterbilletter eller skamløsheter på by’n. I det hele tatt er S6 en fleksibel enhet å entre rørenes verden med, det er enkelt, samtidig som det er lydmessig involverende og solid bygget. Elegant løsning med justering av bias er en del av pakka, fjernstyring av volum likeså.

Det mest spennende med rørforsterkere er selvsagt også det mest åpenbare, nemlig å lytte til dem. Men før du gjør det, sørg for å skaffe deg de rette forutsetninger. Det betyr en god kilde, samt et par høyttalere som lett spiller høyt, og som ikke belaster forsterkeren med for mange rariteter. Det bør helst være en ganske flat 8 Ohms impedanskurve, samt et par knepp over 90 dB / 1W / 1 m før det gir mening å kople opp et italiensk smykke fra Unison Research på høyttalerne. Det sagt, de er solide trafoer her, så selvsagt er det et rimelig bredt vindu å operere innenfor, men grunnlaget består: Lett last, høy effektivitet!

Men altså… Rørforsterkernes absolutte styrke ligger i det faktum at de ikke behøver å fortelle noe som helst om data og effekt, de behøver bare lyttes til. Derfor gjør vi det her og nå, og starter ballet med en Steely Dan-låt i behagelig innpakning. Susan Wong ble født i Hong Kong, men er vel basert i Australia så vidt jeg kjenner til; hun er på mange måter en parallell til vår egen Anita Skorgan, en strålende pianist og vokalist, i tillegg behersker Wong også fiolin på høyt nivå. Nu vel, lytt gjerne på hennes versjon av Michael Jackson’s “Bille Jean”, slående vakker, men i dag tenkte jeg mer på det jeg hintet til her ovenfor, nemlig låta “September”. Det oppleves et visst fokus i frekvensene noe over presens, dette skaper mye pust og engasjement, men samtidig er det en fantastisk ro og kontroll over dette her. Det beskrevne engasjement skaper fokus, liv og tiltrekker seg oppmerksomhet, men er det korrekt? Ikke vet jeg, men det som er sikkert er at det trekker med seg en ubeskrivelig kontroll på kvinnestemmene og lydkulissene, og gjett om jeg digger det!

Vi gjør det litt mer komplekst, fjerner oss litt fra ovenstående muzak, og kaster oss over “Train Song” med Holly Cole. Dette er en låt med en uendelighet av kulisser, farger, og tivoli, og med S6 i førersetet fremstår den nesten uhørt engasjerende, med en masse greier som bare popper opp over alt. Bassen er dypere enn normalt, med det avsløres en tydelig festkul, men på samme tid er det så mange gøyale farger her, at låta fremstår som nesten helt ny. Dette er jo bare drittøft! Men den nevnte gøyale festkulen kommer ikke kostnadsfritt, det er hørbart i form av en viss manko på kontroll i detaljene og klangene helt nede i bånn. Såpass kan vi tåle, all den tid Unison Research S6 nå begynner å avsløre seg som en real partyløve!

Kan partyløver være triste, intense og sterke emosjonsformidlere? Vi prøver å finne ut akkurat det ved hjelp av det fantastisk vakre korverket “Miserere”, komponert av italienske Gregorio Allegri. Det første som utmerker seg er en enorm dybde i lydbildet, dernest et nær unormalt flott fokus på kvinnestemmene i koret. Sistenevnte fenomen er mest sannsynlig relatert til det nevnte fokus i området omkring presens og oppover, det gir en veldig flott, opplyst gjengivelse av stemmer generelt, og kvinnestemmer spesielt. Roen og kontrollen er igjen uovertruffen, så det gis fullt innsyn i hver eneste stemme i koret, såpass bra er dette, at jeg ikke nøler med å beskrive det som sjelden kost. Det skal nevnes at vi ikke slipper helt fri fra visse artefakter (et lite “skinger”) i crescendo, i sannhetens navn er det svært så vanlig, dessuten er Unison Research S6 moderat plaget at dette. Generelt sett spiller forsterkeren klassisk med bravur, den er overhodet ikke redd for store verk og voldsomme utladninger. Har spilt av en rekke verker, store og små, gamle og nye, og det viser fint at S6 leverer klanger og liv med den største selvfølgelighet. Den er røffere i kantene enn de mer forfinede 300B-forsterkerene, men samtidig boldere, og leverer sterkt og insisterende. Det viktige poenget er kontrollen på absolutt alt som foregår, så det er med en viss spenning jeg går løs på de sinteste eksemplene i følgende avsnitt…

Vi bytter dermed fullstendig fokus, og banker løs med låta “Nitro Junkie”, fra konseptkomponistene Gothic Storm. Om disse er det lite jeg kan meddele, egentlig; det er et selskap startet av Dan Graham i 2010, med mål om å komponere musikkstykker for Hollywood. Eksempellåta er, som tittelsen antyder, eksplosivt, rasende stoff, her skal det jobbes for føden, og hvordan forholder en tross alt moderat motorisert rørforsterker seg til sånt? Her imponerer S6 meg, ganske enkelt. Dette leveres tungt, sinna og brutalt, fullstendig uten å miste pusten. Den tidligere nevnte tydelige festpukkelen gjør dette til et rent overflødighetshorn, gitt at forsterkeren får spille på på lett last med gode evner i bassområdet. Dermed oppleves låta faktisk enda dypere og mer brutal enn selv tunge kraftverk fra transistorenes verden pleier å levere, dette slår hardt! Igjen, akkurat som på korverket, bemerkes den enorme dybden i lydbildet. For kvalitetssikringens skyld hiver jeg med “Killin’ floor” med Kail Baxley, og denne kraftige låta understreker funnene i forrige låt, vi får en feit, deilig og brutal bass som banker banker løs på lytterommet, og fyller det helt til taket, uten å slippe taket i noe som helst. Forbilledelig!

Jeg velger å roe ned med en dansk favoritt, Thorbjørn Risager, som foredrar den herlige låta “Long forgotten track” for oss. Atter bemerkes underholdningsverdien, som fortsatt er enorm. Disse valgene gjør nok også at stemmen tenderer mot å være noe påslått, og det er vel greit å nevne at blir mer massivt og bredpenslet enn de beste SET-forsterkerne. Den store styrken er uansett spilleglede og liv, man ser lett gjennom fingrene med disse mindre avvikene, som uten unntak ser ut til å være der av rent underholdningsmessige årsaker.

Unison Research S6 har fått en del år på baken etter hvert, det er i hvertfall mer enn 10 år siden den første utgaven forlot fabrikken i Treviso, rett nord for Venezia i nordre Italia. Deretter har den blitt stedig forbedret og justert til dagens allsidige utgave av arten. Om jeg skal peke ut en egenskap som gjør den spesiell, er det nok evnen til å formidle kvinnestemmer med stor overbevisning, men viktigst av alt er selvsagt evnen til å formidle alle stilarter med stor underholdningsverdi. Jeg skal ikke hevde at dette er en helt nøytral gjengiver, men, som jeg har skrevet et utall ganger, hadde jeg uansett valgt en slik underholdningsmaskin 11 av 10 ganger fremfor en nøytral maskin uten sjel og legeme. Unison Research S6 er i dagens utgave en strålende inngangsbillett til rørforsterkernes verden; sørg for dynamiske, levende samarbeidspartnere, og du har hifi for livet!

MERK: Det testede produktet har oppgraderte rør i forhold til standard. Jeg tar derfor forbehold om at originalvarianten kan ha noe andre egenskaper.

Unison Research S6 integrert single ended forsterker, ca. 2 x 30 Watt, kr. 49 900,- (februar 2022)

Importør Mala Audio, Asker