Rognliens hifi-blog blir eksklusiv! Dette er første sted i verden det publiseres en test av Mitchell & Johnson’s neste steg i retning hifi-himmelen, en komplett pre/power-kombinasjon navngitt Series 800. Bli med meg på tur i den uutforskede delen av Wales!

P1040293

 

Som indikert bygges M&J S800 i Wales, nærmere bestemt hos Leema acoustics, et merke jeg ble kjent med for mange år siden, de leverer spennende, vellydende produkter med strålende byggekvalitet, og jeg gleder meg til å sjekke ut hvordan dette påvirker disse nye produktene. Boksene jeg har i hus er fra forproduksjonen, i så måte har jeg bidratt til å loppe av dem visse bugs, så kundene slipper å irritere seg. Jeg ofret meg for den gode lytteropplevelsen, og kommuniserte diverse småtteri tilbake til Leema og M&J, med svært så fornuftige tilbakemeldinger og følgende oppretting av utfordringene.

Så vel byggverk som lyd gir et temmelig maskulint uttrykk, litt nedskalert McIntosh på et vis. Både forforsterker og effekttrinn fremstår som mer diskrete utgaver av de amerikanskje mastodonter, dessuten innehar de tilsvarende alt-i-ett-løsninger som fra de senere utgaver fra Binghamton, New York State, de kan når de vil i Storbritannia, også! Forforsterkeren er nemlig en fullfasilitets DAC, det er både mm og mc RIAA, det er analoge linjeinnganger, og det er en bakenforliggende meny med diverse innstillinger og muligheter. Det spares ikke på inn- og utganger; 3 optiske, 3 RCA s/pdif, asynkron USB, 5 RCA linjeinnganger, og en XLR inn. Her oppstår ikke mangelsykdommer over natta! Utgangene er det også en rekke av, av størst interesse er vel at det er sub ut, pluss 2 RCA og én XLR til drift av effekttrinn. Og selvsagt har de også lagt til en 6 mm hodetelefonutgang, alle opsjoner er godt dekket. Alt styres elegant av systemfjernkontrollen, det er åpenbart lett å sette opp, for, ettersom dette var så nytt da det kom i hus, fantes ingen bruksanvisning, men det var helt problemfritt, uansett. Legg til at fjernkontrollen også styrer deres svært så letthåndterlige streamer, så har du jo et komplett anlegg for hånden svært så enkelt.

Effekttrinnet på sin side er en solid 150-Watter i klasse A/B, den blir nokså varm under drift, også på tomgang, hvilket burde bety at den leverer en viss effekt i klasse A; for undertegnede betyr det ofte en levende, og tilstedeværende gjengivelse med mye lek og moro. Det finnes et par effektmetere på fronten, blått lys og røde visere, igjen et visst hint til en amerikansk ekstravaganse, spesielt den helsvarte utgaven fremhever også det maskuline visuelle uttrykket. På baksiden finner vi svært solide utganger for bi-wiring, RCA inn og ut, faktisk, samt XLR inn, 12 Volt trigger og normal IEC-brønn for strøm inn. I det hele tatt et særdeles velbygget og gjennomtenkt produkt.

P1040271

I skrivende stund mangler litt teknisk info, dette vil bli fulgt opp etter hvert, noen fordeler skal man tross alt ha av å være innehaver av en dynamisk, nettbasert blogg! Foreløpig blir det derfor litt gjetting på enkelte aspekter, men la meg snakke litt om DAC’en først. Jeg har selv testet meg fram til at den tar i mot hi-rez-filer, til USB snakker vi om opp til 24 Bit / 192 kHz PCM. På coax tar den i mot SACD-signalene  fra PS Audio Memory Player, displayet viser litt forskjellig avhengig av skive, sikkert er det at den tar i mot 24/96 PCM, i hvert fall. RIAA på sin side kan virke noe slankere i uttrykket enn den digitale siden av forforsterkeren, på den annen side kan det bemerkes at dette vil uansett avhenge sterkt av kilden, her er det store muligheter for å påvirke sluttresultatet med egne valg. Belastningen på mc er jeg usikker på foreløpig, magefølelsen sier i området 100 – 200 Ohm, med basis i hvordan Audio Technica ART9 spiller med dette trinnet. I denne prisklassen gjetter jeg at vi har et velkonstruert OP-amp-basert RIAA-trinn uten sære eller innovative løsninger. Det som er sikkert er at det er et godt trinn, du skal nok opp i om lag halve prisen av denne boksen for en ren RIAA, før det spiller like åpent og innsiktsfullt som det vi finner innebygd i Mitchell & Johnson S800 forforsterker. I utgangspunktet vil jeg vel foreslå en god mm til dette oppsettet, men mc-delen var overraskende potent, så jeg vakler litt i troen denne gangen.

P1040287
Du kan forresten kallen inngangene Hva du vil!

I korte trekk er denne kombinasjonen en heller sjelden plante; det er ikke mainstream, det er ikke nøytralt, det er derimot mye trøkk, det er lagt vekt nedover i frekvensene, det speller tungt og deilig, det er lett å like. Som Marantz på en lett stereoidekur, kanskje? Det mangler i hvert fall ikke baller, akkurat! Her har vært koblet opp mot streamere, platespiller med et par RIAA-trinn, dernest et par-tre CD-spillere. Sist, men ikke minst, har også et PS Audio CD drivverk vært i sving, her vil jeg skyte inn at jeg vanligvis ikke har særlig tro på viktigheten i digitale drivverk, men fytti katta…! PS Audio trekker DAC’en i M&J forforsterkeren med seg opp i stratosfæren, dette var saker, og vi kommer tilbake til resultatene underveis. Gjengivelsen er ikke nøytral, som nevnt. Det klinker til i mellombassen, dermed blir det en god del fylde, det spiller greit på lavt nivå, også, men reell moro blir det først med litt pådrag over nattevolum. Signaturen gir visse utslag på enkelte innspillinger, og det passer fabelaktig på stativhøyttalere, eller om du i utgangspunktet har generelt slank lyd i oppsettet. I en sånn kombinasjon som nevnte forforsterker, er min erfaring at digitale innganger er langt å foretrekke, fremfor de analoge. På M&J S800 er det også slik, selv om analogdelen også står seg godt, med rett kilde. Alt i alt er dette settet velspillende, tilgivende, kraftfullt og deilig, det formidler musikkens sjel og legeme, faktisk!

Så, for å sammenfatte inntrykkene av mine snaut to måneder lange periode med disse boksene, har jeg valgt de følgende musikkeksempler, og la oss begynne med jazz, for av årsaker jeg ikke helt forstår, spiller M&J S800 jazz med blåsere avsindig flott! Nei, det er ikke den glassklare oversikten fra Doxa, og det er ikke fullt ut rytmikken fra de flotteste Naim-forsterkerne, men det er en vidunderlig mellomting, som setter både rytme og klang på kartet, på deiligste vis. De nydelige innspillingene fra STS Digital med The Dutch Jazz Legends eksemplifiserer dette på beste vis med klassikeren “Misty”. Attakket er nydelig, og setter igang foten, så her røpes britisk opphav, selv om rytmikken ikke sitter like fjellstøtt i bassen, der det blir litt mykere. Utklingningen passer fint inn i prisklassen vi befinner oss i, det låter silkeglatt, med en viss vekt nedover i alle eksemplene. Blåsere flyter som nevnt spesielt fint på dette oppsettet, men også pianotoner treffer veldig godt. Dette swinger!! Det kan virke som om designer er ute etter et eller annet uttrykk innen jazzmusikk, for det fungerer kort sagt utrolig bra!

P1040273

Så kjører vi på med de aller største utfordringene, større klassiske verker, jeg har en forkjærlighet for de voldsomme Telarc-innspillingene, så vi banker løs med Debussy’s “Le martin d’un jour de fete” (“Holiday morning”) fra Iberia-suten. Basert på hvordan dette oppsettet spiller pop og rock, hadde jeg faktisk regnet med at dette ikke ville fungere så bra, men jeg overraskes igjen av hvor tilpasningsdyktig dette oppsettet faktisk er. Der jeg forventet en del maskering og tendenser til overfyldig gjengivelse, presenteres jeg i stedet for et stort rom fylt av klanger og tilstedeværelse, med overraskende god plasseringsevne. Ja, det er mykere nedover, deri ligger personligheten i dette oppsettet. Men det balanserer helt flott, og det gis gode vilkår for klangstrukturer og organiske, ekte opplevelser av musikken. Slagkraften i pauker er formidabel, og selv om det ikke er på DartZeel-nivå i eksplosivitet og rå makt, så er det i sannhet kraft i bøtter og spann. Det sagt, jeg anbefaler som (nesten) alltid, lettstyrte høyttalere med relativt høy virkningsgrad også til dette oppsettet.

Når det gjelder gjengivelse av vokalmusikk, har vi litt større utfordringer. Her fremkommer klangbalansen som en veldig tydelig egenskap; heldigvis låter det alltid behagelig, og ikke særlig hardhendt, samtidig står vi i en viss fare for å lukke stemmer litt inne. Vi presenteres for en balanse med mye kropp, og mye personlighet. Gjengivelsen reddes dog av det alltid låter både godt og underholdende, til tross for denne mykheten i presentasjonen. Det er mange skarpskårne gjengivere dere ute som fremprovoserer lyttetretthet over tid, der er vi overhodet ikke med Mitchell & Johnson S800, for meg minner det tidvis om høyklasse, japanske Mos-Fet forsterkere, og det er ikke et lite kompliment!

P1040302

Så til mitt hjertebarn, den tyngre og eldre rocken, soundtracket til min ungdom, der jeg fortsatt kan komme til å spille så høyt at glassrutene klirrer, og gulvet slår sprekker. Hos naboen. Dette er ofte mediokre innspillinger, der innsyn og detaljering ikke er fokus i gjengivelsen. Jeg velger ofte “Mob Rules” med Dio-varianten av Black Sabbath, produsert av Martin Birch, mannen bak en rekke klassiske Deep Purple-albumer, blant annet. Lukket og flatt er vel grunntrekkene i denne innspillingen. Så hva gjør M&J med et slikt utgangspunkt? Opp med volumet, “Sign of the southern cross” hamrer løs på oss. Starten er formidabelt flott, gitaren klinger og skinner, bassen fyller mykt og deilig oppunder. Dio låter (som vanlig) nokså lukket, men glatt og elegant, før det braker løs… Dæven, hvor deilig! Tungt, en vegg av lyd, jeg har vel hørt McIntosh gjøre dette større og sintere, men det er med svært liten margin! Bassområdet er rett nok diskutabelt, jeg føler at det er litt humper og dumper her, som gjør at det låter litt “papp” i enkelte aspekter av gjengivelsen, men jeg tilgir uten større innsigelser, all den tid det er så deilig, digert og tungt. Det er nemlig sånn det skal spilles. Mange oppsett har en lei tendens til å “svelge” vokalen, og gjøre dette til et kaos, men her har igjen underlig nok Mitchell & Johnson et godt grep om begivenhetene. Oppsettet slutter ganske enkelt ikke å overraske!

P1040294

Det betyr at jeg vil samle tankene på denne måten: Til tross for visse anomalier i klangbalanse og detaljering, spiller Mitchell & Johnson S800 musikk på et vis man bare må falle pladask for. Det er maskulint og stort, litt mykt, alltid behagelig, aldri øretrettende. Ettersom jeg er gift med en svenske, føler jeg for å bruke uttrykket “maffig” om gjengivelsen, slektskapet til både britiske rytmekonger og amerikanske tordenguder er såpass tydelig. Ta med i beregningen at dette ikke er fryktelig dyre greier, det er ikke high-end, altså, bare for å ha det helt klart. Men uansett vil nok konkurrentene få litt å tenke på. Her får du nemlig en fullfasilitets DAC, forforsterker med RIAA (mm og mc!), og et solid effekttrinn som virkelig leverer varene. Alt sammen for en pris de fleste kan og bør ta seg råd til i musikkens tjeneste. En forforsterker for 2020 og forbi, en som ser både frem og tilbake, som kan alt, og som gjør det hele med overbevisning, tett fulgt av et fyldig og kraftfullt og velbygget effekttrinn, som formidler størrelse og liv med troverdighet. Supert oppsett med riktig pris fra Mitchell & Johnson!

Mitchell & Johnson DAC/pre/power totalt 23 990,- (11 995,- pr. del)

Importør: Moet Audio

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s