Her kan du lese om hvordan Exogal Comet oppførte seg som ren DAC, noe som tross alt er hovedoppgaven. Men i 2015 holder det da ikke å løse bare en oppgave i slengen! Derfor tar vi med oss del 2, nemlig hvordan Exogal Comet fungerer som hodetelefonforsterker, og forforsterker…
La oss ta hodetelefondelen først. Den kobler man seg til med en 6 mm plugg på høyre side sett forfra. En enkel saksopplysning er at denne hodetelefonutgangen ikke egner seg til høyohmige hodetelefoner, i praksis betyr det i grunn bare enkelte Beyerdynamic-modeller (som T1). Det er to grunner til det; den første er at det mangler volum og trøkk, det andre er at klangbalansen er for lys for en hodetelefon som nevnte T1. Hold deg under ca 250 Ohm, og benytt gjerne en litt mørkt stemt hodetelefon, og du er på trygg grunn.
Men hvordan låter dette, da? Inngangssignalet feiler i hvert fall intet, såpass har vi kunnet fastslå med våre tester med Exogal som ren DAC. Har du funnet en rett avstemt hodetelefon, er resultatet fornuftig, men ikke brilliant.
Til daglig benytter jeg en Audiolab 8200 CDQ, i sin prisklasse (noe under halv pris av Exogal Comet) representerer denne svært god valuta for pengene, en fornuftig digitalløsning kombinert med en svært god klasse A hodetelefonforsterker. Audiolab’en driver enkelt Beyerdynamic T1, og den har stort sett en noe varmere klangbalanse enn Exogal, litt avhengig av last. Og til tross for at den også har en god DAC, kan den ikke levere like mye detaljer og luft som dagens testobjekt. Med dette som bakgrunn, er det derfor en noe motstridende opplevelse å lytte til Exogal’s hodetelefonutgang. På en del felter er den bedre enn Audiolab’en, på en del er den ikke like god.
Det vi finner er et totalbilde med litt mindre kontroll nedover i frekvens, dette aksentueres av en veldig tyngde helt nederst. Selv med 250 Ohm hodetelefoner, sliter den noe overraskende litt med kontrollen, dette burde egentlig være barnemat. Selv Hegels lille USB DAC / hodetelefonforsterker fikser dette på strak arm. Vi opplever et brukbart detaljnivå, med en tendens til fokus i presensområdet. Rominformasjonen er også brukbar, men allikevel hakket svakere enn det Audiolab er herre for. Detaljnivået heller derimot marginalt i Exogal’s favør, det er mer luft og innsikt oppover i frekvens. Et spennende fenomen jeg ikke fant helt forklaringen på var at Spotify ikke knuses så grundig av Tidal som jeg normalt opplever, på et eller annet vis får Exogal Spotify til å låte overraskende elegant. En del viktigere er dog at det dynamiske uttrykket fra Exogal ikke er helt på merket, dette aspektet imponerer meg ikke spesielt. Kanskje ligger den manglende forskjellen mellom streamingtjenestene i det fenomenet at det hele har visse mangler i det dynamiske uttrykket?
Alt i alt en hodetelefonforsterker med et litt kjedelig uttrykk, men absolutt brukbart for dem som ikke legger sjela i den ultimate gjengivelse. For lavohmige allroundtelefoner i rimelig prisklasse holder dette i lange baner, da er det ingen vits i å skaffe seg dedikert forsterkning.
Det er nok av noe større interesse hvordan denne fantastiske DAC’en virker som forforsterker. Det er tross alt mange som med stort patos hevder at nå er det bare å hive en hver forforsterker pokker i vold, fordi så å si en hver DAC spiller bedre alene. I så fall vil nok folk med den oppfatningen fort få vann på mølla ved å lytte til Exogal på aktive høyttalere eller på et godt effekttrinn, for dette er virkelig ikke galt i idet hele tatt. Tar den plassen til min velbrukte Musical Innovation Mi11 prototype, er det rått parti så det holder. Merk at prototypen ikke må forveksles med produksjonsutgaven, det er klare forskjeller også der. Allikevel er det faktisk bemerkelsesverdig med hvor stor overbevisning Exogal smadrer alle aspekter av nevnte forforsterker. En snill, tam gjengivelse bråvåkner til en ny dag, Mi Mosfet blir betydelig åpnere og lettere til sinns, samtidig som den strammer seg opp og leverer mye mer kraft nedover. Kontrollen er betydelig bedre, altså vanvittig mye bedre, det nesten litt sjokkartet. Attakk, utklingning og luftighet er dessuten i en helt annen divisjon, ja dette er virkelig overbevisende!
Nå kan man fort komme til å tro at dette er fordi vi har å gjøre med en god digitalomvandler, og, dersom vi kjører inn analogt, faller det hele platt til jorden. Som det for eksempel gjør på Audiolab 8200CDQ, digitalt leverer denne svært så flott, men akk så tamt om man velger analogt inn. Men her kommer overraskelsen som lyn fra klar himmel, for Exogal er pinadø bedre dersom jeg kjører Marantz UD7006 analogt inn, enn om jeg tar inn det digitale signalet via overgang fra standard s/pdif til bajonettkoblingen. Rett nok er dette ikke foretrukken digital løsning, så USB fra PC har en liten, men merkbar fordel. Dessuten spiller nevnte Marantz SACD med stor overbevisning, og dette mediet gir som kjent intet digitalt ut til DAC’en, dessverre. Desto bedre at Exogal har en slik leken, lett, dynamisk, klangfull og svært veloppløst gjengivelse, så vi kan nyte av SACD’ns fortreffelighet i dype drag. Dire Straits’ «Private investigations» svever, dundrer og leker med oss, et fantastisk innsyn.
Richard Badendyck’s innspilling fra Rainbow studio står seg også best, analogt, selv om dette er en helt normal CD. Vi overleveres en eldig fin utklinging i pianoet, det er en viss romantikk i dette, men også en anelse lukket oppover. Dette til tross er det uansett mer levende enn den digitale varianten på alle felter. Merkelig nok oppleves overførsel via s/pdif faktisk mer bakpå i visse deler av klangspekteret, og mindre ekspressivt. Klangbalansen er omlag den samme på begge inngangene, så det må være lov å undre på sammenhengene her? Husk at jeg ikke er et øyeblikk i tvil om at som ren DAC gruser nemlig Exogal Marantz både UD7006 og alt annet Marantz har laget, for den del, så hva pokker er dette? På underlig vis rydder Exogal opp i Marantz’ens noe myke og lett slurvete karakter, jeg antar vi ser noe av det samme vi finner hos Devaliet, nemlig først en a/d-omvandler, deretter en d/a. Etter alle solemerker skulle dette bli dårligere, men her må jeg bare kaste inn håndkledet, jeg hører det samme om og om igjen, med Sade, med Black Sabbath, med Debussy. Jeg forstår det ikke men må nok bare akseptere det. Og i sannhetens navn virker det ikke akkurat som Devaliet heller bommer på den prosessen, heller, så noe spennende er det her!
Ikke før jeg setter inn en Trafomatic Reference One fullblods rør forforsterker, får Exogal en verdig motstander. Det er igjen lov å nevne at Trafomatic’en er klart dyrere enn Exogal, og ikke har en eneste digital inngang. Men til dere som hevder at ingen forforsterker uansett er best, er det her å si at nåvel, det er å ta i litt. Trafomatic setter nemlig fingeren på hva som mangler hos denne svært så potente DAC / forforsterkeren. For nå blir gjengivelsen nærmest voldsom, det kommer det en organisk og ekte struktur inn i klangene, og den er utrolig nok enda mer autoritær. På nesten underlig vis gjør denne forforsterkeren effekttrinnet dobbelt så kraftig, og enda mer naturlig i klangene. For en glød, for et liv!
Til tross for at det er min hellige overbevisning at det går an å finne forforsterkere som er så gode at de faktisk gir musikken den siste, nødvendige tilstedeværelsen, er jeg dypt imponert over det Exogal har fått til med denne tross alt lille boksen. Vi har altså en DAC som er forbannet potent, våken, levende og klangfull, og vi har en brukbar hodetelefonforsterker. Sist, men langt fra minst, har vi også en forforsterker som er så forbannet bra at den konkurrerer med rene forforsterkere helt opp til den prisklassen Exogal Comet selv befinner seg i! Hva mer kan vi be om, egentlig? For et produkt!
Exogal Comet, DAC / forforsterker / hodetelefonforsterker, pris 25 500,- (29 500,- med bedre strømforsyning)
Importør: Bebop Hifi
Rognliens hifi-blog 